Møte med noen av tyfonoffrene

Onsdag morgen fikk vi sove helt til kl 07.00. Det er luksus når en resten av uken står opp kl 05.30. Vi, to koordinatorer fra VFV senteret og noen andre frivillige skulle i dag kurrere mange for skabb. Vi dro til det som var midlertidige boliger for de som mistet husene sine i tyfonen 2013. Midlertidige boliger som de har bodd i i to år. Boliger som var max 10 kvardrat der det bodde opptil 4-6 personer inne i samme bolig. 21 rekker, med 6-10 bosteder på en rad. En av radene var tillaget for felles toalett og felles dusj for både menn og kvinner. Hunder og katter sprang rundt om, og de var ikke akkurat pene i pelsen.

Vi fikk kontakt med en dame som var kontaktperson på stedet, og hun skulle lede oss til de barna som trengte skabb-behandling. Prosjektet var ikke akkurat slik vi hadde ventet det. Vi trodde vi skulle reise rundt i hjemmene til folk, fortelle om skabb og behandle ungene. Dette var ikke tilfelle. Heldigvis (uheldigvis for oss) var omtrent alle barn friske. Det var to barn som hadde skabb, men den ene var for ung til å få behandling siden den bare var 9 måneder. Den låg rett ut på gulvet inne i en bolig, med bare bleien på og man kunne se at svetten rant. Ved siden av barnet, satt moren og to av hennes andre barn, og spiste frokostblanding. Noe som minnet oss om sørpe, men de såg like glade ut fordi.

Det andre barnet som hadde skabb, gav vi informasjon om til moren og en krem til å smøre på kroppen. Forholdene disse menneskene lever under, er ekstreme. Vi ble helt overveldet over at de likevel var smilende, imøtekommende og positive. Her har vi alle mye å lære!