VÅR NYE TILVÆRELSE
- frivilligfilippine
- Sep 29, 2015
- 2 min read
28 september, 2015
Dagen i dag startet med høyere puls for noen enn andre. Under informasjonsmøtet hos Volunteer for the Visayans (VFV) dukket det opp en edderkopp på størrelse med en hånd. Etter litt (les: mye) skrik og skrål, kom pulsen noe lunde tilbake til normalen. Da informasjonsmøtet var over, dro vi på sightseen til downtown Tacloban. Her fikk vi se tydelige skader fra tyfonen fra 2013. Mange av husene og bygningene er enda ikke resturert. Vi ble også vist plassen hvor alle likene ble plassert. Her ble det tatt DNA prøver, slik at de kunne bli identifisert. På det meste var det omlag 5000 lik. Videre gikk vi ned til selve sentrum. Her ble vi fortalt at det var mye rare folk, noe vi også fikk erfare på vår tur. Vi ble også informert om at vi kunne få bot dersom vi krysset gaten på feil måte.
Etter en liten pustepause hjemme, ble vi vist veien ut til klinikken hvor vi skal jobbe. Kjøreturen tok 1 og en halv time på en overfylt buss hvor "love songs" sto høyt på slisten. Fremme på klinikken ble vi møtt av avdelingsykepleier som ville vi skulle kalle henne for aunty. Hun introduserte oss for legen og de andre sykepleierne. På klinikken er det kun 1 lege som skal pleie 30 000 innbyggere. Hun var en svært hyggelig dame, og vi ble bedt om å kalle henne for mammy. Hun hadde jobbet på klinikken i 28 år fra hun var ferdig utdannet.
Vi ble svært positivt overrasket over klinikkens størrelse og standard. De ansatte ved klinikken virket velorganiserte og virket som de hadde en plan på det meste. Vi ser veldig fram til vår første arbeidsdag her i morgen :-)

Jeepney - vårt nye transportmiddel

City hall

Det offentlige sykehuset i Tacloban.



Rett bak oss var plassen hvor alle likene etter tsunamien ble samlet.

Er ikke fullt før det renner over

Organisasjonen vi jobber for


En av mange transportmidler

Comments